Bakside Hjem

Bernt Torstenson

 

 



Bernt Christian Svedrup Torstenson


Bernt Christian Sverdrup Torstenson ble født i Stavanger, den 8.7.1846. I 1871 tok ham embetseksamen som jurist ved universitetet i Kristiania, hvoretter han oppholdt seg i utlandet et halvt års tid.

Deretter arbeidet han en kortere periode som fullmektig for sorenskriveren i Arendal, før han tok stillingen som overretssakfører i Skien. I 1883 flyttet han inn til Kristiania til fordel for en stilling som ekstraskriver i revisjonsdepartementet, hvor han ble værende i nærmere 18 år.  

 

Hans interesse for spiritismen synes å ha oppstått en gang rundt 1881. Fra sitt kontor i Drammensveien 2, viet Torstenson stadig mer av sin tid og ressurser på spiritismen. Han oversatte blant annet en rekke utenlandske spiritistiske bøker, Alan Kardecs verk Aandernes Bog, som den mest kjente.

 

Ved siden av fordragsvirksomhet, ga han i oktober 1886 ut det aller første Morgendæmringen -Tidsskrift for Spiritistiske Studier, Psychologie, Somnambulisme, dyrisk Magnetisme, Tankelæsning etc.

Lanseringen av tidskriftet var omtalt i ukepressen. Her fra Stavanger Amtstidende og Adresseavis, 6.9.1886, som skriver følgende: «Et Spritistisk Tidsskrift" der bliver det første i denne Genre i Skandinavien, vil udkomme her i Byen i Nærmeste Fremtid (...) skrives fra Chr.ania i «Dagen».»


Morgendæmringen (1886-1927) var et såkalt månedstidskrift, med abonnenter fra både inn- og utland, og kunne også kjøpes i løssalg ved henvendelse til «expedisionen» . eller låne det på spiritisk Lånebibliotek, som hadde tilholdsted i Ruseløkveien 12. Blant viktige bidragsytere til tidsskriftet, kan nevnes Christian Brinch, (Danmark) og Georg von Langsdorff (Tyskland).   

Første år kom tidsskriftet kun ut i 3 utgaver, deretter kom det ut månedlig i nær 40 år. Abonnentene var både fra inn- og utland. Det var Torstensons hjertebarn, og han brugte gjerne av egne midler til fremme for den gode sak. Enkelt var det nok ikke, for det kan se ut som tidsskriftet var ved å gå under i 1919, antagelig som følge av økonomiske vanskeligheter.

 

Da Torstenson i 1891 flyttet til Skien, fulgte Morgendæmringen med på flyttelasset.  Her engasjerte han seg straks i byens spiritistmiljø, hvor han var med å stifte en ny spiritistforening. Det ser imidlertid ikke ut å ha lagt noen demper på Torstenson, som tålmodig ventet på at frøet skulle spire, og ganske riktig, i 1898 ble Skien Spirite Samfund stiftet, hvor han fra første stund var aktiv. I 1895 overtok Torstenson farsgården, som lå ute på «Haven» i Gjerpen, hvor han ble boende frem til sin død i 1925. Hans høyeste ønske var at Morgendæmringen måtte fortsette etter hans død, og de neste par årene frem til tidsskriftet opphørte en gang i 1927, ble dette ført i penn av hans gode venn og spiritistist, Nanna Lindefjeld.


Torstenson var dessuten den første som distribuerte teosofisk litteratur i Norge, blant annet solgte han og leide ut verker av teosofiens mor, Helena Blavatsky, dette til tross for at han aldri bekjente seg til teosofiens selv.


 I 1917 mottok Torstenson en pengedonasjon til anvendelse i spiritismens tjeneste. Beløpet var på hele 40.000 kroner, men i stedet for selv å benytte seg av denne, besluttet han raskt at 10.000,- skulle gå tilfalle den spiritistiske foreningen i Skien, resterende beløp skulle gå til opprettelse av et eget selskap til vitenskapelig undersøkelse av de psykiske fenomener. Slik muliggjorde han stiftelsen av Norsk Selskap for Psykisk Forskning, for hvilket han ble utnevnt som foreningens æresmedlem.

 

At han valgte å gi bort så mye av den anonyme pengegaven, er på mange måter overraskende. Utallige innlegg i Morgendæmringen avslører en stor drøm, et inderlig ønske om en egen spiritistkirke i Norge, men den drømmen skulle ikke gå i oppfyllelse, i alle fall ikke i hans tid. 


Torstenson var for øvrig den som uttrykte størst sympati for det danske materialisasjonsmediet, Ejner Nielsen, da han ble «avslørt» i Kristiania i 1922, og han var nådeløs i sin kritikk av de høye herrer. Blant annet mente han at universitetsprofessorene hadde gjort alt «for aa oppnaa det negative resultat». Faktisk stilte han spørsmålstegn ved hele den «psychiske forsknings komité», som utelukkende skulle bestå av fagmenn, og understrekte at man ikke uten videre oppnådde kompetanse bare ved å la seg oppta i selskapet.


Så hvem var han egentlig, mannen som viet sitt liv til den gode sak? Berner Hansen, forfatter av boken Avis må til! En oversikt over aviser i Telemark fra 1830 til 1970, håpet nok også å komme nærmere et svar da han henvendte seg til lokalbefolkningen, men svaret han fikk var nokså sparsomt:  «- Jeg kan huske ham, han var en høy tynn og verdig herre med et kort hvitt skjegg. Han var spiritist og han bodde ute på Haven.» 


Torstensons innsats til fremme for den for den gode sak, har ikke gått uaktet hen. På folkemunne gikk han gjerne under tilnavnet «spiritismens apostel». Fra en nekrolog over Torstensons liv og virke, publisert i Morgendæmringen januar 1926, hitsettes følgende;

 

«Blandt Spiritismens Pionerer i Norden indtager Nordmanden cand. jur. B. Torstenson en meget fremragende Plads.

 

Paa et Tidspunkt, da Spiritismen endnu var almindelig Gjænstand for Haan, Latter og Forfølgelse, paabegynte han Udgivelsen af Morgendæmringen (1886), det første nævneværdige spiritistiske Tidsskrift i Norden; og lidt senere begyndte han at oversætte og udgive talrige større og mindre spiritistiske Hovedværker, deriblandt flere af Kardecs (...)»


* * *


Nedenfor gjengis i sin helhet minneord over Torstenson, publisert i Norsk Tidsskrift for Psykisk Forskning 1925, 5 aargang, sidene 9-11:



Bernt Christian Svedrup Torstenson

 

født ⁶⁄₇ 1846, død ²⁶⁄₉ 1925.

  

Døden har i de seneste aar gjort rik høst ikke blot blandt vort selskaps styremedlemmer, men ogsaa blant dets æresmedlemmer. Blant disse sidste var den nylig avdøde cand. Jur. B. Torstenson, den mand til hvem Norsk Selskap for Psykisk Forskning stod i den allerstørste taknemlighetsgjæld, fordi han skjønt selv overbevist og troende spiritist i virkeligheten er grundlæggeren av vort selskap. I 1917 mottok nemlig Torstenson fra en giver, som ønsket sin anonymitet bevaret, en større sum penge til anvendelse i spiritismens tjeneste. Istedenfor nu selv at anvende dette store beløp til utbredelse av spiritismen, som for Torstenson var en hjertesak og hans kjæreste livsoppgave, utvirket han med enestaaende selvfornægtelse, at 30 000 kroner uten betingelser blev stillet til disposition til grundlæggelse av et norsk selskap for psykisk forskning til rent videnskabelige undersøkelse av de psykiske fænomener og til utbredelse av kjendskap til disse fænomener blandt den store almenhet. Uten denne storsindede gave vilde vort selskap ikke kunne være oprettet. Straks efter sin stiftelse gav da ogsaa selskapet et utryk for sin taknemlighet ved at utnævne Torstenson til sit første æresmedlem.

 

B. Torstenson var født 6. juli 1846 i Stavanger som søn av sorenskriver B. Chr. Sv. Torstenson og hustru Ester f. Middelthon. Han blev student i 1866 og tok i 1871 den juridiske embedseksamen. Efter et halvt aars ophold i utlandet, var han et halvt aar sorenskriverfuldmægtig, hvorefter han nedsatte sig som overretssakfører i Skien. Kort tid derefter mottok han imidlertid en post i revisjonsdepartementet, hvor han var i 18 aar. I 1895 fratraadte han sin tjeneste i departementet og overtok sin far gaard i Skien, hvor han blev boende til sin død 26. september 1925

 

Dette er de rent ydre omrids av Torstensons levnedsløp.

 

I sin hustru Laura f. Eckersberg, som han for nogen aar siden hadde den sorg at miste, fandt han en intelligent og aandelig samstemt livsledsagerinde, og levet som privatmand et lykkelig familieliv.

 

Allerede i 1870 aarene var Torstenson særlig gjennom studium av den berømte franske spiritist Allan Kardec’s (pseudonym for H. D. Rivail) verker blit sterkt interessert for spiritismen. Sammen med den nu forlængst avdøde sproglærer Storjohann søkte han saa at skaffe den indtil da hos os ukjende bevægelse indgang i vort land. I over 40 aar har Torstenson staat som spiritismens fornemste forkjæmper i Norge. Med ubøielig mot og den største offervillighet kjæmpet han for sin sak og var særlig fra først av utsat for megen fordom og miskjendelse.

 

Saa tidlig som i 1889 startet han «Morgendæmringen», det første og eneste spiritistiske tidsskrift i vort land, og dette blad har han i alle de forløpne 36 aa redigert og utgit alene. Samtidig var han ogsaa virksom som oversætter av franske, tyske og engelske spiritistiske arbeider, som han selv utgav. Desuten reiste han oftere rundt og holdt foredrag om spiritismen mest i Norge, men han har ogsaa været paa foredragsturne i Danmark. Nævnes maa at han ved flere leiligheter har skrevet til bekjæmpelse av vivisektionen, og at han tillike optraadte som en motstander av vaksinationen.

 

Som menneske var Torstenson elskværdig og hjertevindende, og han stillet med fuldkommen uegennyttighet sit liv helt i sine ideers tjeneste. Han fik da ogsaa i fuldt maal prøve den motgang som møter dem, der kjæmper for nye og uforstaatte tanker. Hans overbevisning om spiritismens sandhet, baade hvad selve kjedsgjerningene, fænomenernes realitet, angaar, og om denne bevægelses religiøse betydning, var fast og urokkelig og var hos ham blit til en levende tro og forkyndelse. Men i motsætning til de allerfleste troende spiritister, som misbilliger eller lar haant om den psykiske forsknings kritiske, efter videnskabelige metoder anstillede prøvelse av de mediumistiske fænomeners natur og oprindelse, vokset hos Torstenson den erkjendelse frem, at i sandhetens (dens religiøse saavelsom den videnskabelige sandhets) interesse er det netop de forutsætningsløst og fordomsfrit drevne undersøkelser, som trænges, og som det er av vigtighet at befordre. Og ut fra denne erkjendelse var det, at han paa den smukkeste maate knyttet sit navn til den psykiske forsknings historie i vort land ved selv at gi avkald paa den store gave som han skjænket til oprettelsen av vort norske selskap for psykisk forskning.

 

Til hans begravelse som fandt sted i Skien, møtte som medlem av og repræsentant for vort selskaps styre frøken Dagny Kristensen og nedla en krans paa hans baare med følgende ord:

 

«Fra Norsk Selskap for Psykisk Forskning skal jeg som medlem av styret lægge denne krans paa kandidat Torstensons baare med en varm tak for, hvad han har gjort for selskapet.

 

Alle vi, som her er tilstede, vet, at han var en troende mand. Men for hans noble, fordomsfri syn stod det klart, at troens sandhet lider ikke skibbrud mot videnskapens sandhet; tvertom, naar videnskapen naar længst, peker den ut over sig selv, peker paa de veie, som den selv ikke kan gaa. – I tillit hertil, i fuld tryghet indbød han videnskapen paa sine enemerker, sikker paa at det aldrig vilde krænke hans tro. Ved hans hjælp blev Norsk Selskap for Psykisk Forskning stiftet, og hans navn vil der altid mindes med den dypeste taknemlighet».

 

 

Oskar Jæger

 

 

Tekst: (c) Spiritus Omni